Reading

Intuisjon er en del av alle menneskers sanseapparat

«Akkurat som om du aldri hadde hørt en musikkstrofe og sakte fikk hørselen tilbake, eller aldri hadde berørt silke eller fløyel og for første gang få nyte sanseligheten eller akkurat som om du hadde vært blind og gradvis fått tilbake synet, så kraftfullt er det å vekke opp intuisjonen, den sjette sansen, som alle mennesker har og som alle kan åpne for dersom de ønsker det…»

Reading

Akasha skolen jobber med å lære mennesker å ta i bruk hele potensialet i sanseapparatet sitt. Det dette rent faktisk betyr er at man også tar i bruk de intuitive evnene som ofte kalles den sjette sansen. Det er forholdsvis trygt å anta at de fleste av oss har opplevd å tenke på noen, og gjett hvem som ringer. Ringe til noen, og de opplever å akkurat skulle til å ringe. Mange av oss har også hatt opplevelser der vi har tenkt på noen vi ikke har sett på lang tid, eller til og med at de dukket opp i en drøm, og plutselig støter vi på personen på gaten.
Slike episoder er tidvis ganske vanlige, men de er et resultat at det vi kaller intuisjon og kvantefysikken kaller «entanglement». Alle slike episoder har nemlig et grunnleggende fundament i kvantefysikken noe som faktisk gjør at de aller råeste av våre vitenskapsmenn og kvinner, de «smarteste av de smarteste» og mange i alternativ bransjen forklarer nøyaktig de samme faktiske data, men det gjøres ofte med svært forskjellige ordvalg.

Clairvoyance kan trenes opp

Dette med intuisjon og clairvoyance er evner man kan øve opp, slik at det blir innenfor eget mestringsfelt. Nettopp dette er hensikten med å jobbe med å lære seg å lese (reading) ved hjelp av klarsynet. Det er gjort forskning på det å trene opp intuisjonen der frivillige skulle forsøke å forutsi været basert på holdepunkter fra meteorologiske data. Forskerne visste at forholdene mellom disse meteorologiske dataene og hvordan disse dataene faktisk påvirket været var basert på en så vanvittig dyp og komplisert sannsynlighetsfunksjon at selv analytiske resonnementer var nytteløse. Med andre ord så ble dette rent egentlig gjetting.
Det ble satt opp to kontrollgrupper som gjettet, den ene fikk tilbakemelding om gjetningene var riktige eller ikke og hva som var riktig, mens den andre fikk ikke noen tilbakemelding. Det som overrumplet og overrasket forskerne var at etter 50 forsøk så man i gruppen som fikk tilbakemelding når de traff, etter hvert traff riktig i 70% av tilfellene. Dette er et gigantisk utslag dersom man skal begynne å se oddsen for dette. Etter 50 forsøk rapporterte denne gruppen at de hadde greit å skaffe seg en «fornemmelse» for hva som foregikk.
Det er nettopp dette som skjer når man går på en utdannelse som vår, for å trene opp klarsynet. Her er metodeverket enda mer tunet for å få tak i egen intuisjon, for skal denne evnen ha noen skikkelig betydning for livene våre må vi oppleve å ha en mulighet for å kunne stole på den. Og dette krever bruk av teknikker og verktøy som holder oss jordet, holder oss bevisste, som gir oss mulighet til å «sjekke» graden av nøytralitet osv. Det mer det er viktig for oss å få tak i svaret, det mindre nøytrale er vi og det vanskeligere er den rene intuisjonen.

Nøytralitet

Denne nøytraliteten tar metodeverket høyde for og dette er av stor viktighet for verdien av treningen. Nøytraliteten påvirkes av «viktigheten» av temaet når vi jobber intuitivt, men også graden av ro og balanse vi klarer å holde. Derfor blir stressmestrings- og meditasjonsaspektet et av grunnvirkemidlene. Selv om vi virkelig lærer oss å forvalte klarsynet, er det allikevel slik at vi vil aldri bli fullstendig nøytrale til vår egen informasjon og vår egen prosess. Måten vi mennesker kan få innsikt i hvor vi er mentalt, fysisk, spirituelt og kognitivt er ofte informasjon vi trenger at andre mennesker, som er nøytrale til oss, hjelper oss med å få tak på. Metoden for å få tak i faktisk informasjon uten bruk av de fem sansene kalles en reading. Det kalles også sjel-til-sjel kommunikasjon fordi i readinger kommer ikke bare informasjonen som ligger i vår bevissthet frem, svært ofte kommer også styringsmønstre, kjerneverdier og dypere mening frem, noe som kan være retningsgivende for hvordan vi velger å leve livene våre.