Det som kanskje er mest relevant for oss er den forståelsen som nå er gjort i kvantefysikken angående observatørens rolle. Kvantefysikk er utrolig spennende og ufattelig stort. Vi velger å belyse det som er av relevant materiale, i ønsket om å få frem det man ser og vet i kvantefysikken, nemlig at vår virkelighet er virkelig ikke så lineær som vi tror. Og vi begynner med litt historikk:

Mye av kvantefysikkens tidlige problemstillinger var hvorvidt lys bestod av partikler eller bølger. Newton hadde sitt synspunkt mens Huygens kom frem til noe annet, Maxwell beviste at lyset består av bølger, men så kom Einstein på banen og beviste at lyset bestod av partikler, og det var til og med hans oppdagelser rundt den fotoelektriske effekten som gav Einstein en Nobelpris. Men fortsatt sto det på to sett av bevis, hvorvidt lyset var bølger eller partikler. Svaret er da at et enkelt foton både er en bølge og partikkel samtidig. Dette vil si det samme som at du ville beskrive en klinkekule som rund, hard, konkret og at den lå presis på et sted, samtidig som den var i en bølgeform som til enhver tid forandret seg og var i bevegelse.

I følge vår logikk så går ikke dette. Og dette gjorde at et mekanisk og forutsigbart univers ikke lenger kunne beskrives i vitenskapen. Hvorfor er dette viktig for oss? Kort fortalt fulgte en fransk vitenskapsmann ved navn de Broglie opp og foreslo at dette bølge/partikkel paradokset ikke bare gjaldt lys, men også materie (!). Dette forklarte han via Einsteins berømte E=mc2 formel, og da Einstein selv leste avhandlingen uttalte han «dette er sinnsykt, men jeg tror du har helt rett». I ettertid er dette også bevist ved gjentatte forsøk.

Bølge/partikkel paradoks

Hvorfor er dette viktig, jo fordi bølge/partikkel paradokset også gjelder materie, og det betyr deg og meg og alt rundt oss. Det som den tyske fysikeren Max Born kom frem til var at egenskapene til både elektronet og alle andre partikler kan beskrives som en slags bølge av sannsynlighet. Det betyr litt forenklet at alle partikler og all materie har iboende i seg en rekke sannsynligheter eller tendenser til utfall. En terning har i seg tendensene til 6 forskjellige utfall, en kortstokk 52 dersom man kaster terningen eller trekker det øverste kortet.

Sannsynlighetsbølgen representerer et slags mellomstadium mellom alle mulighetene og virkelighet. Det vil si at virkeligheten er ikke gitt, den kommer som utfallet av sannsynlighetsbølgen! Det man også fant ut i kvantefysikken var at personen som gjennomførte og rettet bevissthet mot forsøkene ikke kunne stå som en nøytral observatør. Det viste seg at observatørens rolle hadde direkte innvirkning på resultatet.

Observatørens rolle

Fysikeren Dr. Amit Goswami, fra universitetet i Oregon, omtaler observatørens rolle i forhold til bølge/partikkel paradokset som følgende: «når du ikke ser er det en bølge (sannsynlighetsbølge) og når du ser er det en partikkel; når du ikke ser er det en bølge av muligheter, når du ser –og registrerer (at du ser)- er det partikler av erfaring. Den som observerer kan ikke bli ignorert i forhold til utkommet».

Sagt på fagspråk uttaler Dr. Stuart Hammerhof, fra universitetet i Arizona følgende: «Jeg definerer bevissthet i henhold til Robert Penrose syn; det er en spesifikk type selvkollaps i bølgefunksjonen. Det vil si at den går fra kvantum superposition (=at alle muligheter er mulig) og at det bevisst lander på en av mulighetene. I hjernen har vi slike gravitasjons «kollapser» av bevissthet sånn ca hvert 25 millisekund. Det vil si at 40 ganger i sekundet har vi bevisste øyeblikk; «kollapser». Disse «selvkollapsene» gjør at superpositionene (=der alle muligheter er mulig) gjør at alle mulighetene kollapser til å bli vår virkelige verden.»

Du er med på å lage virkeligheten

For å forsøke å gjøre dette tilgjengelig så forteller denne delen av kvantefysikken oss at vi også som mennesker rommer alle muligheter. Alle de elementene vår fysiske kropp er bygget opp av styres nemlig av at de har iboende i seg alle muligheter og alle sannsynligheter. Dette gjør at vi faktisk får et reelt ansvar for hvordan vi velger å tenke. Dersom vi lar oss være helt overbevist om at noe ikke kommer til å gå, bruker vi bevisstheten til å tiltrekke oss den delen av mulighetene som gjør at det ikke går.

Vi vet at tankene påvirker virkeligheten vår og kropp og helse, vi vet at vi kan tenke oss syke og friske. Vi har verdens mest utbredte vitenskapelige forankring for å uttale dette: nemlig Placebo effekten. Den beviser at den menneskelige kapasitet er langt over våre villeste fantasier. Vi vet at mennesker har blitt helt friske «uhelbredelige» sykdommer på grunn av sukkerpiller. Hvordan kan dette skje? Jo, ved at vi mennesker ikke bare er partikler og masse, men vi er levende bølger av sannsynlighet. Hvert 25. millisekund har du en ny mulighet til å påvirke bevisstheten din slik at virkeligheten din kollapser inn i en sannsynlighet du liker. Hvordan oppøver vi så denne egenskapen å jobbe direkte med vår egen grad av bevissthet? Det er nettopp det man gjør ved å trene opp sin evne til bevissthet via frontallappen og ved å trene opp intuisjonen med energiarbeid.

Bevissthet

Det vi nå omhandler er Penrose og Hameroff sine teorier, som vi er innom flere steder på sidene våre. Det som er viktig med deres bidrag når det gjelder kvantefysikk og bevissthet er for det første at bevissthet ikke er begrenset til hjernen og hjernens aktivitet, men alle cellene i kroppen vår er en del av vår bevissthet.

Dette betyr kollapsene av sannsynlighet kan skje både ved bevisst observasjon, men også ved at sannsynligheten når et visst kritisk nivå, og det oppstår en form for «gravitasjon» som gjør at sannsynligheten kollapser. Dette kan illustreres med at siden bevisstheten styrer utfallet av kollapsen, så er det fysisk mulig å gå på vannet. Dette fordi det rent atomært vil være mulig for elektronene å lade opp så mye energi at de ville holde deg oppe på vannet. Hvorfor klarer vi ikke å skikkelig ta i og bruke bevisstheten vår til å kunne gå på vann, dersom dette kunne være alternativet som kollapser? Jo, fordi det er summen av alle cellene dine sin bevissthet som også er med å påvirke.

Graden av tro

Sannsynligheten er stor for at din bevissthets «tro» på at du kan gå på vannet, ikke er i nærheten av cellenes og materiens underleggelse av gravitasjon og naturlov, slik at kollapsen skjer ved at bevissthetens ja fungerer som malingstrøk av ja på en enorm masse med nei… Altså at summen av bevissthet i oss som «vet» at det ikke går er så overveldende at summen av bevissthet i oss som «vet» at det går an å gå på vannet blir forsvinnende liten. Det er derfor det er så viktig å jobbe med vårt eget mottaksapparat og jobbe med alle cellene i kroppen for å «si ja» med hele oss, når vi ønsker å forandre prosesser i livet vårt. Vi bruker energiarbeidet til dette.

Hameroff og Penrose sier selv at deres forskning på bevissthetskollapser i kvantefysikken stemmer fullstendig med den spirituelle forståelse man finner for eksempel i Buddhismen, Hinduismen og Kabbalahen. Det vi må jobbe med da er vår egen kontakt innover, det å være et helt menneske og kontakten mellom kropp og sjel. Det spennende er at dette kan bevises via kvantefysikken. Denne vitenskapen er ufattelig stor, men dersom du trenger en vitenskapelig forankring for å få tak i din egen spiritualitet –som mange av oss må, så oppfordrer vi til å sette deg inn i kvantefysikkens forklaringer, for de er faktisk svært spirituelle!