Vi forholder oss i stor grad til hjernen og dens potensiale. Vi ser i kvantefysikken at vi er nødt til det, da frontallappen, og den bevissthet som foregår der, er selve nøkkelen til å være vår egen lykkes smed. Det er så ekstremt spektakulært å lese hva man faktisk har bevist vitenskapelig at skjer i en hjerne, og spesielt når vi ser hva som skjer i en hjerne som har en aktivisert frontallapp og en trenet bevissthet.

Fra lærebøkene i nevroanatomi beskrives hjernen som et organ i sentralnervesystemet som har den største mengden av nerveceller eller nevroner som er samlet i en klynge. Når nevroner befinner seg i samlet i svært store antall får vi det vi kaller intelligens (om hver celles betydning for bevissthet, les mer om forskningen under kvantefysikk). I en del av hjernen som kalles neokorteksen har hver nervecelle muligheten til å linke seg opp mot 40 000-50 000 andre nerveceller, i et annet område, lillehjernen, har hvert nevron mulighet til å linke seg opp mot en million andre nevroner. Faktisk så består hjernen av 100 milliarder nevroner som er linket til hverandre i myriader av tredimensjonelle mønstre.

Hver gang vi lærer noe nytt eller har en opplevelse så kobler nerveceller seg sammen og lager nye forbindelser, som bokstavelig talt forandrer oss. Fordi den menneskelige hjernen har så mange muligheter og mulige muligheter for sammenlinkede nevroner, og fordi nevronene kan kommunisere direkte med hverandre, så er hjernen i stand til å bearbeide tanker, lære nye ting, huske opplevelser, utføre handlinger, utvise adferd og spekulere i muligheter osv osv.

Bevissthet

Bevissthet gjør oss i stand til å tenke, og samtidig observere at vi tenker. Vår bevissthet er at vi er bevisst at vi er og at vi er i vår verden. Men også innenfor bevissthets og intelligensforståelsen ligger det en form for iboende intelligens i alt. Dette er gjerne det som man i kvantefysikken snakker om som at alt som har masse har også en påvirkning av sannsynlighetsbølgene. Disse representerer et mellomstadium mellom alle mulighetene og det som ender opp som virkelighet. Derfor kan man si om bevissthet at den, med utgangspunkt i vår fysiske hjerne, består av to aspekter. Det ene aspektet er den subjektive bevisstheten, som opprettholder en fri vilje og gjør oss i stand til å gi uttrykk for hvem vi er, som tenkende mennesker med særegenheter og personlighet, i tillegg til evnene til å lære, huske, skape, drømme, velge og velge å ikke velge… dette er «deg» , dette er «deg selv».

Underbevissthet

Den andre delen av bevisstheten er den som holder oss i live hver eneste dag. Den kan godt kalles den objektive bevisstheten, eller underbevisstheten. Dette er et system for bevissthet som er separat fra den bevisste hjerne. Selv om den er «ubevisst» så er den utrolig intelligent, oppmerksom og omhyggelig. Den er også separat fra den tenkende hjerne, men den opererer via andre deler av hjernen for å holde kroppen vår gående.

Med den objektive bevisstheten så behandler og opprettholder kroppen millioner av automatiske funksjoner hvert sekund, på et cellulært nivå. Dette er den delen som gjør at vi holder oss i live, men som vi nok tar for gitt dag etter dag. Denne objektive bevisstheten eller objektive intelligensen vet mye mer enn vår personlige, subjektive intelligens vet (!). Dette er et universalt, fundamentalt aspekt ved alle levende mennesker. Det er faktisk dette aspektet av bevisstheten som gir liv til alle ting.

Den er objektiv og konstant og styres av vanvittig mye større klynger av nevroner enn den klyngen som gir oss vår personlige, subjektive intelligens. Man har kalt linken mellom alle menneskers objektive bevissthet, det som gjør oss til en menneskehet, eller menneske-enhet for alt fra zero point field, kilden,til den universelle intelligens. Det er denne kilden som kollapser i kvantefysikkens sannsynlighetsbølger og gjør at livene våre tar form.

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er forståelsen om den subjektive og objektive intelligensen viktig. Jo, fordi, dersom vi velger å investere intensjon, tid og innsats i livene våre til å åpne opp for potensialet i den objektive intelligensen, er det nesten grensesprengende hva vi kan få til. For å beskrive dette kan vi se hva hjerneforskning har avdekket. Fra «the national academy of science» kom det i november 2004 en rapport. I dette studiet hadde de testet buddhistiske munker med livslang erfaring innen dyp meditasjon.

Alle deltakerne fikk på seg 256 elektriske sensorer som utfører de mest sofistikerte hjerneskanninger. De hadde også en kontrollgruppe av vanlige mennesker som gjennomførte eksakt de samme testene. Munkene ble satt til å meditere, og viste hurtig en koordinasjon og organisering av behandling av mental aktivitet, som ingen i kontrollgruppen på noen måte var i nærheten av. Noen av disse munkene hadde opp til 50 000 timer med meditasjon bak seg, og det viste en aktivitet i frontallappen, som både var direkte linket til høyere mental aktivitet og til høynet bevissthet. De demonstrert at de til og med behersket å forandre hvordan hjernen deres virket, på kommando.

Dette var ikke noen i kontrollgruppen i stand til eller i nærheten av. De munkene som hadde meditert lengst viste nivåer av en type elektriske hjerneimpulser, som kalles gammabølger, som forskerne aldri hadde sett maken til i noen. Gammabølgene er typisk de bølgene som registreres når hjernen lager nye koblinger (!).

Kan du påvirke din egen lykke?

Den venstre frontallappen er det området i hjernen som forbindes med glede. Hos en av munkene var aktiviteten her så høy at en av forskerne utbrøt spontant «dette må være verdens lykkeligste person!» dr. Richard davidson fra universitetet i wisconsin, uttalte etterpå at «vi fant, hos dem som har meditert lengst, en hjerneaktivitet på en skala vi aldri har sett før.» og det man fant var at man kan trene hjernen sin til å mestre mer, forstå mer og romme mer. Hvordan gjør man så dette? Nok en gang kommer energiarbeid og energikjøringsmetode inn som et demonstrert godt verktøy for nettopp å øke kontakten mellom den subjektive og objektive bevissthet.

Igjen kommer vi ned til at vi som mennesker må gjøre valg. Vi tror mange ville sagt ja til følgende spørsmål: «dersom du kunne sette deg ned ½ time hver dag, og med det beviselig øke kraften og utslaget i den delen av hjernen din som gjør at du føler deg lykkelig, tilfreds, glad i deg selv og at livet er bra, ville du ønsket å gjøre det?» vitenskapen beviser at dersom du har lyst på dette, så kan du vet gode meditasjonsformer, det å være i balanse, det å ha flyt i energien din, oppnå nøyaktig det du da har sagt ja til. Og da blir spørsmålet: «hvorfor setter du ikke i gang?»