Selv om Akashaskolen har et sterkt fokus på å lære seg å være i balanse, være jordet, -som betyr det å være til stede her og nå. Det betyr å fatte beslutninger basert på fri vilje, ikke på dårlige erfaringer -og frykten for at de skal gjenta seg (noe de gjør hvis det er den frykten som får mest bevisst energi, jfr kvantefysikken). Og vi er fokusert på intuisjonen, flyt av energi og trening i det å beholde bevisstheten utover de små sekundene av gangen man gjør uten trening. Alt dette er verktøy og teknikker som muliggjør det å sitte i førersetet i livet og ha noe en skulle sagt om hvordan livet blir.

Det kollektive

Men siden «intet menneske er en øy» og det blir mer og mer klart at vi som mennesker er energimessig koblet på de dypeste plan, både via den kollektive bevisstheten, men også på kvantenivå. Kvantenivået er nivået for alt grunnleggende, både energetisk og materisk, på jorden og i universet. Dette betyr at vi også er nødt å fungere i våre daglige liv som helt alminnelige ekstraordinære mennesker. Hver og en av oss er unik, men identiteten vår skapes av vårt møte men andre mennesker. Dette gjør at vi benytter oss den kommunikasjonslære, som undervises ved alle store universiteter i USA, som kalles Communication Arts. Fritt oversatt kan vi godt kalle dette kunsten å kommunisere, da hele bølgen av adferdsforståelse og Emosjonell Intelligens befinner seg mer i kommunikasjonens fagområde enn i psykologiens. Lærerkrefter på Akashaskolen har selv en universitetsutdannelse innen både Communication Arts og Psykologi, så faginnholdet her er fyldig og har en bra pedagogisk struktur.

Kommunikasjonen til oss selv

Når vi jobber med kommunikasjon dreier dette seg i like stor grad om kommunikasjonen innover som til omverdenen. Første året på skolen, Clairvoyant programmet, retter seg også mot å skape rom for intuisjonen og evnene inn i hverdagen. For det fleste av oss er dette en prosess som dreier seg om å overkomme fornuften og finne inn til tillitten. Her er det nødvendig å benytte seg av all den fantasiske kompetansen som finnes i kommunikasjonsforståelsen, fordi ofte er vi våre egne verste kritikere.

Indre kritiker

Det som skjer når vi kritiserer oss selv i vår indre dialog, er at vi alltid treffer rett der det gjør vondt, vi treffer de såre punktene. Grunnen til dette er ganske innlysende, fordi vi vet nøyaktig hva vi har dårlig samvittighet for, hva vi skulle og burde og hva vi misliker ved oss selv. Det hjelper da ikke om andre synes vi er fabelaktige og vidunderlige, dersom vi ikke har et fungerende mottaksapparat for de gode tilbakemeldingene, støtten og rosen. Snarere tvert i mot, veldig mange mennesker bruker mye av ressursene sine på å ignorere de gode responsene, fordi de innerst inne ikke tror på dem, og til å lagre og gjære de som treffer, de som gjør vondt og de man selv er enig i. For veldig, veldig mange mennesker i vår verden er dette slik internkommunikasjonen er organisert.

Balanse i kommunikasjon

Vi er faktisk nødt til lære oss å balansere også vår indre dialog, det er ok å bli oppgitt og irritert over det man synes at man lugger seg fast i hver gang, -men da er det også viktig å bevisstgjøre og sette ord på når man synes at man virkelig får til noe. Vi pleier å sette dette litt på spissen ved å spørre: «Dersom du har 10 ting på listen over det som skal gjøres i løpet av en dag, og du kun rekker 9 av dem. Gir du deg selv credit og ros for at du faktisk rakk 9 eller irriterer du deg og klandrer deg selv for den ene du ikke rakk???» Svaret er som oftest at man ensidig irriterer seg og at man ikke gir seg selv noen som helst god feedback om det man klarte. Det neste spørsmålet blir da «dersom du klarer ti ting på listen din i dag, er du superfornøyd med det i dag –og i morgen, eller setter du opp en liste med 11 ting i morgen…?» Vi registrerer stor overvekt av å sette opp 11 i morgen, og her ligger noe av årsaken til de kronisk dårlige selvbildene vi ser hos mange mennesker i dag, mennesker som har alt og som fremstår som helt og holdent perfekte. Men som synes at livet allikevel ikke er bra nok, godt nok, flott nok etc.

Å sitte i førersetet

Da må man begynne å jobbe med hvordan kommunikasjonen foregår innover. Når vi lærer å forstå grunnprinsippene innen kommunikasjon får vi helt plutselig langt flere valgmuligheter i livet. Veldig ofte skjer reaksjonsmønstrene våre på auto-pilot og dette svekker mestringsopplevelsen, for det samme «utfallet» kommer jo hver gang. Opplevelsen av å sitte i førersetet i sitt eget liv stimuleres av opplevelsen av å klare å håndtere slike situasjoner på en ny og ønsket måte, og å føle eierskap til disse bevisste valgene.